Av: Trond Myrhaug og Einar Sæter

Fergene har sin opprinnelse fra USA. Finansfyrsten Knut.A.Wallenberg og hans bror Gustav lot seg inspirere av fergefarten på Hudson River med pendelferger som hadde ror og propell i begge ender. Disse knyttet den amerikanske jernbanens endestasjoner på New Jersey-siden til Manhattan.

Både utstillingen og fergene ble finansiert av Svenska Enskilda Banken, som i prinsippet var eid av brødrene.
Grunder og industribygger Sam Eide, som kjente brødrene Wallenberg godt, var også tilstede.

Noen år senere, i 1905, ydet de avgjørende industrilån ved grunnleggelsen av Norsk Hydro . Straks industriutstillingen var over, ble en av disse fergene, ”Nybron I” solgt til selskapet Huk ferge på Bygdø.Den seilte via Gøtakanalen til Kristiania. Sam Eide bodde den gang på Bygdø, som kun hadde sjøverts forbindelse til hovedstaden. Det må regnes som sannsynlig at han og hans ingeniørkontor i Kristiania sto sentralt ved ervervelsen av fergen ”Nybron 1”. Den ble satt i rute mellom Benneckes brygge på Bygdø og Framnæs brygge ved Skillebæk på Kristiania-siden, som også ligger der i dag. ”Nybron 1” fikk derved navnet ”Framnæs ”. Denne passasjerfergen ble svært populær og allerede året etter ble ”Framnæs 2” bygget ved Aker Mekaniske Verksted.

I 1908 ble ”Framnes 3” bygget ved A/S Moss Verft og Dokk som bygg nr.1 ved dette verftet.” Den bliver i alle Dele høyst moderne og elegant utstyred”. Slik var verftets omtale av fergen, en omtale som ble funnet på Riksarkivet i Oslo. Den gikk faktisk de første 4 årene som motorferge i Frognerkilen, inntil den i 1912 fikk installert dampmaskin ved samme verft, og fortsatte fergefarten som før. Foruten de nevnte anløpsteder trafikkerte den også Bygdønes, Langvikbukten og bryggen ved Oscarshal Slott, som beskrevet i gjenfunnet rutekart. Imidlertid ble både ”Framnæs 2”, som også anløp Pipervigen ”, og ”Framnes 3” solgt til henholdsvis Bergen og Kristiansund. De seilte for egen maskin rundt kysten.

”Framnes 3” ble innkjøpt for 30.000 kr. til Kristiansunds Dampbåtsamlag etter initiativ fra disponenten, Just Endresen , som også var med på den spennende reisen, der de opplevde å berge krigsforliste sjøfolk samt bli visitert av marinen. Både underveis og senere viste fergene med sin lange stangkjøl gode sjøegenskaper. ”Framnæs 3” ble satt inn i rute i September 1917, og var i kontinuerlig drift på havnen i Kristiansund til den avsluttet epoken med dampdrevne sundbåter gjennom 75 år den 20.februar 1951. Den ble opplagt dagen etter ved Flatsetbrygga i Vågen, men var reserveferge et par års tid. I 1956 ble den desverre solgt og nedrigget til lekter og videresolgt til Rørvik .

I 1993 lanserte Trond og Terje Myrhaug ideen om gjenoppbygging av den populære fergen som et turist og opplevelsesfartøy på Kristiansund havn, som også kan benyttes i ordinær sundbåtfart.

I 2003 ble Stiftelsen Framnæs etablert med det formål å realisere gjenoppbyggingen.  Verdier og kapital ble tilført Stiftelsen av Trond Myrhaug, etter omfattende dokumentasjon, rekonstruksjon av utstyrsdetaljer samt oppsporing og anskaffelser av originale deler som maskintelegrafen, dampfløyten,kompasset og overhaling av den gjenfunne dampmaskinen ved Mellemverftet, som nestoren og maskinisten Alf Skålvik identifiserte. Han gjenkjente sveiseskjøten sin på bunnrammen til "Framnæs 3" sin dampmaskin da "ferga" var inne til reparasjon ved Sterkoder i 1949. Overhalingen ble utført av pensjonerte dampmaskinister under hans ledelse og i samarbeid med Heinsa Mekaniske Verksted og forøvrig finansiert av Kristiansund Kommune.

Trykk på bildet for å se det i stort format.   

I forkant av denne begivenheten hadde fhv.formann i havnestyret Tor Johansen fremlagt planene om gjenoppbygging av den legendariske fergen for bystyret , som iflg.referatet i Tidens Krav omtalte et bystyre som etter Tor Johansens interpellasjon ”ble grepet av nostalgien, nok til å bevilge midler til overhaling av ” Framnæs” sin dampmaskin. Hans folkemønstring gjennom ”Sundbåtens venner” sammen med Susanne Kirk økte bevisstheten om at vi hadde verdens eldste transportselskap i kontinuerlig drift i denne byen. I den forbindelse ville ”Framnæs” bli en tradisjonsbærer i Sundbåtselskapets profilering.

Det å promotere gjenoppbygging av et historisk fartøy mot Sjøfartsdirektoratet til dagens krav til funksjoner, sikkerhet og komfort og samtidig få gehør for dets særpreg , er utrettelig ivaretatt av skipsingeniøren Einar Sæter. Et komplett fungerende dampanlegg med kjel og maskin vil være tilgjengelig for demonstrasjon for å vise en hundreårig tradisjon i sjøfartshistorien. En spesialtilpasset og stillegående diselmotor og en firebladers propell i hver ende vil nå sørge for den rolige fremdriften sundbåtfergen hadde.

Etter at byens befolkning hadde kåret Sundbåten som byens kulturminne nr.1, har dens betydning for byens identitet bokstavelig talt blitt løftet frem, også av byens politikere. Havneområdet utvikles stadig for bosetting, handel, rekreasjon og turisme. Havnevesenet utvikler og legger til rette for all havnetrafikk. I dette havnebildet vil "Framnæs" sin tilstedeværelse vise Kristiansund som en tradisjonsrik sjøfartsby.

Her går "Framnæs 3" inn mot pontongen ved Nordlandet en uværsdag. Under denne manøveren i slikt vær brukes maskintelegrafen svært aktivt.

Innlendingen Odd Weltan sin opplevelse av sundbåtfergen ”Framnæs” under fart på uværsdager var; ”Ho seila så elegant på båran når det var for gale vær – dæm andre sundbåtan rulla dæm”